Er det vi som styrer teknologien eller lar vi teknologien styre oss?

Det finnes mange ulike verktøy i seleksjonsprosesser og man kan få maskiner til å utføre de fleste typer oppgaver, som gjør at blant annet den mellommenneskelige relasjonen på sikt kan utviskes. Slik det er nå kan man skape programmer som gjør utvelgelser for èn basert på noen gitte inngangsverdier. Dette kan for eksempel være at man ved hjelp av noen spørsmål legger inn sine preferanser og/eller personlige egenskaper. Programmer kategoriserer deretter deg på bakgrunn av de dataene du har lagt inn og vips så er du plassert i en bås med svaret: Dette er deg. Med en forhåndsdefinert brukerprofil, basert på data som er innsamlet fra et ukjent antall personer, og sågar psykologers vurderinger, passer du inn i denne gruppen. Stemmer dette da, kan man tenke. Som regel finner man igjen trekk som stemmer med hvordan man oppfatter seg selv eller som man har fått tilbakemeldinger på av andre.

Søker man på enkelte typer jobber må man gjennomføre noen slike tester. Dette for at de som er satt til å selektere personer til enkelte jobber, skal finne ut hvilken type person søkeren er og hva vedkommende synes å preferere. Dette kan også gjennomføres ved hjelp av dybdeintervjuer, observasjoner av søkeren i tilsvarende jobbsammenhenger og lignende, noe som er en mer tidkrevende og ressursutnyttende prosess. Min påstand er at det gode gamle skjønnet og magefølelsen i stor grad forsvinner hvis man utfører seleksjon ved hjelp av databaserte tester. Det er fult mulig og jukse til svarene hvis man har kjennskap til hva de søker etter og velger å svare på bakgrunn av det. I slike prosesser kan det være lettere å oppdage juks eller inkongruente svar ved en ansikt til ansikt relasjon. Datamaskinen sorterer tross alt bare på bakgrunn av de dataene man fører inn og gir et resultat med bakgrunn i disse, men det er utrolig lettvint og enkelt og overlate dette til dataprogrammer. Det kan også være en fordel i enkelte situasjoner hvor man lar programmer utføre en grovsortering så kan de som skal selektere forholde seg til en mindre masse. Også her kan man gå glipp av viktige og resurssterke personer som kanskje kunne bidratt på en meget god måte men fordi de krysset feil eller tolket spørsmålet på feil måte blir valgt ut/bort. Jeg ser denne seleksjonsprosessen litt som Krokan A. nevner det i artikkelen “Fra jordbruks- til digitalt nettverksamfunn-“ hvor han belyser spørsmålet om maskiner kan utføre jobben til lastebilsjåfører. I enkelte tilfeller kan det være mulig men vil vi være i stand til å stole på om datamaskinen oppfatter at du er på tur til å krysse gaten som fotgjenger.

Jeg mener at selv om teknologien er kommet langt og kan erstatte mange av de prosessene mennesket tidligere har styrt, har mennesker noen verdier og følelser som vanskelig lar seg overføre til teknologien. Tross i at teknologien kan være på (les: drifter ikke bort i tankerekker) og få med seg alle detaljer som mennesker kan gå glipp av, kan nok en fin miks av menneskelige faktorer og teknologi føre til gode resultater. Jeg mener likevel at de endelige valg i en seleksjonsprosess bør tas av mennesker, på lik linje som jeg mener en bil som skal krysse en trafikkert vei bør være operert av menneskelige sjåfører.