Teknologi kan være bra, men utnyttes det fullt ut?

I mange bedrifter og organisasjoner innføres det til stadighet nye tekniske apparater og systemer, men min tese er at ikke alle evner å utnytte de kapasitetene fult ut.

Bakgrunnen for denne påstanden oppsto i en undervisningssammenheng i 2001, da en ivrig og nysgjerrig elev spurte om: ”hva som skjer hvis jeg trykker på denne knappen?” Da kommer du til en ny meny hvor det er mulig å sende data til andre enheter, samt at det dukker opp flere muligheter, svarte jeg. ”Hvilke muligheter da?” spurte han. For å være helt ærlig vet jeg ikke helt hva de gjør og hvordan det fungerer.

På den tiden hadde jeg undervist og brukt denne enheten i over ett år om måtte ta meg selv i å ikke kjenne alle funksjonene og mulighetene som fantes. Jeg måtte søke råd hos ingeniøren for å høre om han viste hva man kunne utføre i denne menyen. Svaret ble: Dette er en funksjon som vi ikke benytter, svarte han. Ja men hva kan vi gjøre med den? Det viste seg at det var kapasiteter som lå klar som ikke ble benyttet på den tiden, muligheten for å overføre store mengder data som ble pakket og kryptert før sending. Dette virket utenkelig og helt unødvendig for min del men det var en mulighet.

Det som fikk meg til å tenke på denne episoden var et teknologi seminar som nettopp ble gjennomført, hvor det ble uttalt at de ikke kjente til alle de tekniske finessene som fantes. Dermed blir ikke systemet utnyttet fullt ut og helt.

Da kan man spørre seg om systemene som brukes er for avanserte eller er det de som utvikler de som tenker for avansert? Men det kan like gjerne være vi som brukere som ikke er nysgjerrige nok og ikke utforsker systemet. Kanskje vil noen som er yngre enn meg være mye ivrigere til å teste ut systemet. Jeg måtte kjenne godt etter i meg selv hvorfor jeg ikke ville teste ut de, for meg, ukjente funksjonene. Jeg tror det handler om frykten for at systemet skal feile og at jeg blir stående ansvarlig for det. Jeg er med andre ord redd for å prøve. Kanskje handler det om kulturen jeg har vokst opp i og blitt en del av eller kanskje handler det om helt andre ting.

At det må bli så drastisk som Arne Krokan blogger om i ” Professor endrer læreprosesser – slutter på Stanford” hvor en høyt utdannet person med god kunnskap innen fagfeltet ikke blir hørt eller anerkjent for sine “nye” læringsmetoder mener jeg er en svært gammeldags tankegang. Jeg er åpen for å forsøke nye tekniske løsninger og håper at det kan komme nye og innovative løsninger for økt læringsutbytte.